EN HISTORIE – TO SIDER AV MYNTEN – CUBAS DIKTATOR FIDEL CASTRO

Reporter Andrew Atkinson, som har besøkt Cuba, ser på den kjente kubanske diktatoren Fidel Castros død. Castro døde, 90 år gammel, 25. november 2016. Broren hans, president Raul Castro, som etterfulgte Fidel i 2008, sa: «Øverstkommanderende for den kubanske revolusjonen er død.» Castro ble kremert 26. november 2016.

Som reporter i nesten 40 år er jeg godt klar over at det alltid er to sider av en sak – og det er tilfellet etter den kubanske diktatoren Fidel Castros død.

Castro hylles som både en helt og en diktator. Hvilken side av mynten vil verdenslederne se på, sammen med cubanere, mange som har levd under begrenset bevegelsesfrihet fra landet i over 50 år?

Fidel Castros søster Juanita Castro, som ikke vil delta i begravelsen hans, sier at hennes «tro på frihet» er sterkere enn personlig familiesorg.

Juanita Castro har levd i eksil i Miami i over et halvt århundre. I motsetning til mange kubanere – under Castros ledelse – har hun levd i frihet.

Hector Maseda, 72, en tidligere politisk fange, bosatt i Havanna, sa: «På 55 år har den kubanske regjeringen ikke gjort noe for å hjelpe det kubanske folket når det gjelder menneskerettigheter.»

Jeg snakket med mange cubanskfødte under besøket mitt. Livet for cubanere under Castro har vært vanskelig, med begrenset økonomi for mange arbeidere, inkludert leger, hvis månedslønn er så lav som 25 Cuc (dollar).

Fidel Castro regnes imidlertid som en helt for mange cubanere, etter å ha gitt sitt folk gratis utdanning, gratis helsetjenester og bolig, til tross for at mange ble nektet rikdom.

Castro, som studerte jus ved Universitetet i Havana, planla å styrte den kubanske presidenten Fulgencio Batista og dannet en revolusjonær gruppe, 26. juli-bevegelsen, med broren Raul Castro og Che Guevara.

I den cubanske revolusjonen ledet Castro bevegelsen i en geriljakrig mot Batistas styrker, og styrtet ham i 1959. Castro tok militær og politisk makt som Cubas statsminister, der Amerika motarbeidet Castros regjering, og uten hell forsøkte å fjerne ham gjennom attentat – og økonomisk blokade.

I januar 1961 avsluttet USA de diplomatiske forbindelsene med Cuba. CIA planla å hjelpe en dissidentmilits, Den demokratiske revolusjonsfronten, med å invadere Cuba og styrte Castro, noe som resulterte i «Grisebukta-invasjonen» i 1961.

Under invasjonen av Grisebukta dannet Castro en allianse med Sovjetunionen. Som svar på amerikanske atomvåpen i Tyrkia og oppfattede trusler mot Cuba, tillot Castro Sovjetunionen å plassere atomvåpen på Cuba, noe som utløste «Cuba-krisen». En definerende hendelse under den kalde krigen i 1962.

Russland var Cubas største allierte under invasjonen av Grisebukta – men det rapporteres at president Putin ikke vil delta i Castros begravelse 4. desember.

Øverstkommanderende Fidel Castro skjøt det amerikanske fartøyet Houston med en SAU-100 automatisk drevet kanon, kaliber 100 mm, under leiesoldatenes invasjon av Grisebukta i april 1961. Kanonen er utstilt på MR (Museuo De La Revolution) i Havana, Cuba.

I tillegg til Castros søster og Putin vil heller ikke den avtroppende amerikanske presidenten Barack Obama, den britiske statsministeren Theresa May og Canadas statsminister Justin Trudeau delta på en begravelsesseremoni for Castro i Havanna neste uke – til tross for at Trudeau sa at Castro var en «bemerkelsesverdig» leder.

Sir Alan Duncan, viseutenriksminister med ansvar for Amerika, skal visstnok representere Storbritannia.

I en kondolansemelding takket Argentina Castro for hans støtte til landets krav på Falklandsøyene under konflikten med Storbritannia i 1982.

Det er ironisk at Obama ikke vil delta – i kjølvannet av sitt historiske besøk til Cuba i år – for å gjenoppta USAs diplomatiske forbindelser etter over 50 år i villmarken.

Russland har annonsert at Vjatsjeslav Volodin skal lede den russiske delegasjonen til Castros begravelse 4. desember.

Man skulle tro at den kanadiske statsministeren Trudeau ville være til stede – etter at Castro deltok i begravelsen til sin far, Pierre Trudeau. Generalguvernør David Johnston, dronningens representant i Canada, vil også være til stede.

For kanadiere er Cuba som en honningkrukke – med majoriteten av Cubas årlige ferierende fra Canada.

Castro fikk både ros og kritikk fra USA. USAs utenriksminister John Kerry sa: «Vi uttrykker vår medfølelse med det kubanske folket i sorgen over Fidel Castros bortgang.»

«I over et halvt århundre spilte han en enorm rolle i livene deres, og han påvirket retningen på regionale, til og med globale anliggender.»

Det har imidlertid blitt rapportert at Obama har blitt advart av republikanske ledere om ikke å delta i Castros begravelse i Havana.

Den amerikanske senatoren Ted Cruz, av kubansk avstamning, sa: «Jeg håper inderlig at vi ikke ser noen amerikanske myndighetspersoner dra til Fidel Castros begravelse. Jeg håper vi ikke ser Barack Obama og Joe Biden og Hillary Clinton og demokrater stille seg opp for å hylle en morderisk tyrann og kjeltring.»

«Hvis du ikke ville gått i Pol Pots begravelse, Stalins begravelse eller Maos begravelse fordi de var morderiske kommunistdiktatorer, burde du ikke gjøre det Barack Obama og Justin Trudeau gjør, som er å feire Fidel Castro: en morderisk kommunistisk diktator.»

Kritikere sier at Castro drev Cuba ut i økonomisk ruin; det er rapportert at 11 millioner cubanere ble nektet grunnleggende friheter, og at mer enn én million dro i eksil.

Den kubanske regjeringen produserte titusenvis av leger og lærere – som fikk gratis utdanning. Noen kubanere blomstret under Castro – mange andre gjorde det ikke.

Jeg gikk langs Fifth Avenue i Havanas velstående Miramar, hvor Roberto Alvarez, 52, en lærer i Havana, sa: «Cuba har problemer – som alle andre land. Fidel Castro er den historiske lederen for Cuba, for hele Latin-Amerika.»

Havanna-innbyggeren Agustin Diaz Cartaya (85), som sluttet seg til Castro i angrepet på Øst-Cuba i 1953 som startet revolusjonen, sa: «Ingen har gjort mer for den tredje verden enn Fidel Castro.»

Tilbake til Hector Maseda i Havanna: «Jeg tror ikke på dette regimet. Jeg stoler ikke på det», sa han.

For seks år siden sa Castro at Cubas statsdrevne økonomi ikke hadde klart å bringe velstand til de fleste cubanere: «Den kubanske modellen fungerer ikke engang for oss lenger», sa Castro til en journalist i 2010.

En historie – med to sider av mynten – det er tilfellet etter den kubanske diktatoren Fidel Castros død.