Underskuddet for offentlige myndigheter som helhet i årets tredje kvartal var på 2.59 % av BNP, i tråd med målet på budsjettstabilitet på 4.6 % som er satt for året.
Finansdepartementet og offentlig funksjon publiserte tallene for det offentlige underskuddet på nettstedet sitt for tredje kvartal 2016, inkludert tallene for lokale myndigheter. Det publiserte også tallene for statens underskudd for november måned, samt det felles underskuddet for sentralregjeringen, de regionale myndighetene og trygdesystemet, unntatt lokale myndigheter, for oktober måned, i nasjonalregnskapstermer.
Statsunderskudd (november)
Staten hadde et underskudd på 26.41 milliarder euro frem til november, tilsvarende 2.36 % av BNP. Denne underskuddsraten er 0.01 prosentpoeng lavere enn i samme periode i fjor, selv om tallet er 3.7 % høyere enn i samme periode i 2015.
Denne endringen kan forklares med en nedgang i skatteinntekter i november måned som følge av den 38.6 % økningen i rabatter som er forespurt.
Ikke-finansielle statlige ressurser
Ikke-finansielle statlige ressurser utgjorde 159.12 milliarder euro frem til november, tilsvarende 14.24 % av BNP, en nedgang på 2.5 % fra året før.
Denne nedgangen skyldes hovedsakelig fallet i skatteinntekter, som falt fra 140.55 milliarder euro i 2015 til 137.6 milliarder euro i 2016, 2.95 milliarder mindre. Mesteparten av denne nedgangen fant sted i november måned på grunn av den nevnte økningen på 38.6 % i forespurte rabatter, spesielt for selskapsskatt, som økte med 652 millioner euro, og lavere inntekter fra merverdiavgift (MVA), 991 millioner euro. Personlig inntektsskatt falt med nesten 7 % fra november 2015, hovedsakelig på grunn av den endelige avviklingen av finansieringssystemet for de regionale myndighetene for 2014 (avgjort i juli), noe som medførte en nedgang i innkrevingen av denne skatten for staten på 2.13 milliarder euro.
Andre skatter falt med 2.4 %, hovedsakelig på grunn av lavere inntekter fra avgiften på kontinental vannbruk til energiproduksjon på 55.4 %, siden dette i 2015 inkluderte egenavgiftene for 2013 og 2014 og fallet på 20.7 % i inntekter fra skatten på verdien av elektrisitetsproduksjon, som falt fra 1.55 milliarder euro i november 2015 til 1.23 milliarder i november 2016.
Inntektene fra statseide eiendommer økte med 18.3 %, hovedsakelig på grunn av høyere utbytter fra Banca de España og ENAIRE, og på grunn av renter på lån gitt og belastet fondene for å finansiere regionale og lokale myndigheter, som økte med 16.5 %.
Ikke-finansielle statlige utgifter
Ikke-finansielle statlige utgifter var på 185.53 milliarder euro frem til slutten av november, en nedgang på 1.7 % fra 2015, en nedgang som gjenspeiles i nesten alle utgiftsposter.
Løpende overføringer mellom offentlige myndigheter, den største utgiftsposten (nesten 60 % av totalen), falt med 1.3 % (1.35 milliarder euro). Dette skyldtes hovedsakelig færre overføringer til statens arbeidsformidling på 5.64 milliarder euro, en nedgang på 61.3 %, som følge av økte overføringer til regionale myndigheter (opp 5.5 %) og lokale myndigheter (opp 3.8 %).
Forbruket til produktinnsats var 7.1 % lavere enn i 2015 og 30.4 % lavere for måneden. Lønn til lønnsmottakere falt med 0.1 %, med totale utgifter på 15.83 milliarder euro. Påløpte renter falt med 4.5 % som følge av renteendringer.
Blant de utgiftspostene som økte i løpende utgifter, er det verdt å merke seg sosiale ytelser unntatt sosiale overføringer in natural, som økte med 6 % fra år til år til totalt 12.75 milliarder euro, hovedsakelig som følge av økte utgifter til pensjoner for tidligere offentlig ansatte, som økte med 3.9 %.
Felles underskudd for sentralregjeringen, regionale myndigheter og trygdesystemet (oktober)
Det samlede underskuddet for offentlige myndigheter frem til oktober, utenom lokale myndigheter, var på 2.68 % av BNP, 15.4 % mindre enn i samme periode året før (og 13.8 % mindre enn det som ble registrert i september). Hvis man ser bort fra nettosaldoen for bistand til finansinstitusjoner i begge periodene, som i 2016 var på 2.25 milliarder euro og i 2015 på 456 millioner euro, ville underskuddet i oktober 2016 tilsvare 2.88 % av BNP, en nedgang på 10.2 % fra år til år.
Sentralstyret
Statsbudsjettets underskudd (eksklusive økonomisk bistand) var på 1.77 % av BNP i oktober, sammenlignet med 1.83 % i oktober 2015.
Den positive utviklingen i denne delsektoren i oktober skyldtes hovedsakelig økte inntekter fra delbetalinger av selskapsskatt godkjent ved kongelig lovdekret 2/2016, og i mindre grad nedgangen i overføringer til den statlige offentlige arbeidsformidlingen (spansk akronym: SEPE).
Hvis bistand til finansinstitusjoner inkluderes, ville underskuddet i sentralregjeringen utgjøre 1.97 % av BNP, inkludert statsunderskuddet (1.94 % av BNP), samt underskuddet til sentralregjeringene (0.03 % av BNP).
Regionale myndigheter
Regionsregjeringene har redusert underskuddet sitt med mer enn 70 % sammenlignet med samme periode i fjor, til 3.73 milliarder euro, tilsvarende 0.33 % av BNP, sammenlignet med 13.18 milliarder euro i samme periode i 2015.
Det regionale underskuddet ble positivt påvirket av resultatet av det endelige oppgjøret i 2014, med en saldo i favør av de regionale myndighetene på 7.67 milliarder euro, sammenlignet med det endelige oppgjøret for 2013 som, selv om det også var gunstig for de regionale myndighetene, bare utgjorde 1.75 milliarder euro.
Trygdefond
Trygdefondene hadde et underskudd på 6.46 milliarder euro frem til oktober, tilsvarende 0.58 % av BNP, 3.93 milliarder euro mer enn i samme periode i fjor.
Dette skyldes hovedsakelig et høyere underskudd i trygdesystemet, 18.3 % opp fra 2015, selv om det var en bemerkelsesverdig økning i sosiale bidrag, opp 3.1 % (tredobling av satsen på 1 % som ble registrert for et år siden). Velferdsytelser har økt med 3.4 %. Mesteparten av disse utgiftene går til innskuddspensjoner, med en økning på 1.2 % fra år til år i antall mottakere og en gjennomsnittlig månedlig pensjon på 907.8 euro, 1.9 % opp fra 2015, høyere enn den årlige økningen i pensjoner, siden nye pensjonister netto blir med i systemet med høyere pensjoner. Dette gir en differanse på 27.4 % mellom vekstraten i systemets hovedutgift og finansieringen.
Det er også verdt å merke seg det lavere overskuddet til den statlige arbeidsformidlingen, som har falt til halvparten av nivået som følge av lavere overføringer mottatt fra staten (5.17 milliarder euro mindre enn i 2015).
På en positiv side har Lønnsgarantifondet (FOGASA) redusert underskuddet med 58.4 %.
Fellesunderskudd for offentlige myndigheter (tredje kvartal)
Lokale myndigheter hadde et overskudd på 5.76 milliarder euro, tilsvarende 0.52 % av BNP, en økning på 63.5 % fra tredje kvartal 2015. Den nominelle økningen utgjør 2.24 milliarder euro.
Denne økningen er et resultat av høyere inntekter, opp 2.2 %, og en reduksjon i utgifter på 2.5 %, prosenter som er direkte påvirket av resultatet av oppgjøret av finansieringssystemet, noe som har ført til en positiv saldo for disse myndighetene i år på 923 millioner euro, mens saldoen til statens fordel i 2015 utgjorde 772 millioner euro.
Etter resultatene som ble lagt frem av lokale myndigheter, er underskuddet i den offentlige sektoren i tredje kvartal på 2.59 % av BNP, eksklusive økonomisk støtte, en reduksjon på 10.6 % fra året før og en reduksjon på 9 % i forhold til underskuddet som ble registrert i andre kvartal 2016. Disse tallene plasserer oss på linje med oppfyllelsen av budsjettstabilitetsmålet som er satt for 2016 på 4.6 % av BNP.
