På Kanariøyene, så vel som i mange overveiende katolske land rundt om i verden, opplever vi for tiden en periode med kollektiv galskap, ofte kjent som karneval. Inntil for noen år siden, da billige utenlandsreiser og ferier ble lett tilgjengelige, hadde få briter noen gang opplevd eller forstått hva karneval egentlig handlet om; det handler absolutt ikke bare om utrolig lekre kjoler, høye hæler og sparsomt kledde jenter og gutter.
Karneval er en del av den kristne, og for det meste katolske, festivalsesongen som finner sted rett før fastetiden. Det er en periode med overflod og feiring som involverer parader, fester, samt elementer av sirkuset for sikkerhets skyld. Masker og kostymer brukes, sammen med et overdrevent forbruk av alkohol og mat. Matkamper, hån mot autoriteter, satire og overdrivelser er dagens orden.
Grovt språk og overdrevne trekk som munner, mager, neser og peniser er en del av moroa, og gledesfylte skildringer av død og sykdom er en del av en tid der verden ses gjennom et annet perspektiv, med en reversering av det som går for hverdagsnormalitet.
Det er i denne sammenhengen at diverse karnevalsparader for tiden finner sted i byer og tettsteder over hele Spania og Kanariøyene. I Las Palmas de Gran Canaria, for eksempel, denne tre uker lange paraden som kulminerer i en parade som blir markedsført som «nest etter Rio», er vulgariteten og klisseteheten på sitt høyeste. Også i Tyskland ble det hevet øyenbryn med en imponerende paradevogn som viste en enorm og fargerik dukke av Storbritannias Brexit-statsminister, Theresa May, med en ladd pistol merket «Brexit» pekende mot munnen, uten tvil klar til å blåse hodet ut av henne.
En annen populær vogn viste frem den alltid kontroversielle amerikanske presidenten Trump som seksuelt forgrep seg på den kappekledde og tårevåte figuren «Libertas», en romersk gudinne (kjent for Frihetsgudinnen), noe som ikke er et syn for de som lett blir fornærmet eller sarte sjeler, må jeg legge til, selv om budskapet er overraskende gripende.
Karneval er ikke alltid behagelig, siden det utfordrer autoriteter og etablerte synspunkter, samt håner status quo; dette var en av grunnene til at diktatoren, general Franco, ønsket å forby det på Kanariøyene under den spanske borgerkrigen.
Nærmere hjemme ble vinneren av Las Palmas de Gran Canaria Carnival Drag Queen-konkurransen vunnet av en kunstner med en fantasifull tolkning av Jomfru Maria som på en smart måte forvandlet seg til Kristi korsfestelse; på mange måter var det en velfortjent seier for en talentfull kunstner.
Jeg følte meg både veldig imponert og ukomfortabel over forestillingen, som for meg var et skritt for langt.
Kanariøyenes biskop blandet seg inn i kontroversen, og skal angivelig ha beskrevet forestillingen som «useriøs blasfemi», og kommenterte deretter uklokt at det var den tristeste dagen i hans tid på Kanariøyene, og enda mer urovekkende enn flystyrten på Barajas flyplass av flyet som var ment for Gran Canaria og som krevde livet til 154 innbyggere og turister for flere år siden.
Slike kommentarer er ikke bare grusomme når de kommer fra en mann av tøylen, men også opprørende for mange mennesker, ikke minst ofrenes slektninger og venner.
Jeg håper inderlig at tolkningen av biskopens ord skyldtes språklige feil og ikke et uttrykk for hans sanne følelser. I så fall vil mange foreslå en periode med tilbaketrekning og refleksjon for at den gode biskopen skal kunne forsone sine synspunkter med følelsene til så mange som ble såret og fornærmet av hans uforsiktige kommentarer, uansett hva hans synspunkter på blasfemi var, noe han har et poeng i.
Så, når karnevalet går mot slutten for nok et år, med begravelsen av den velsignede sardinen nok en gang, kan vi bare reflektere og undre oss over kunstnerskapet, energien og fantasien som så mange utøvere har vist i løpet av disse ukene med overflod.
På en mer alvorlig tone håper jeg at vi alle er kloke nok til å anerkjenne sinnet, kritikken og trassen mot autoriteter som har vært preget av karnevalsparadene i år. Tross alt har karnevalet gjennom årene alltid reflektert tiden vi lever i; det er også en tid hvor mange sanne og ærlige følelser kommer til uttrykk.
Hvis du likte denne artikkelen, ta en titt på Barries nettsider: http://barriemahoney.com og http://thecanaryislander.com eller les hans nyeste bok, «Footprints in the Sand» (ISBN: 9780995602717). Tilgjengelig som pocketbok og Kindle-utgave.
© Barrie Mahoney
