Som mange utvandrere fylte jeg ut og sendte ut stemmeskjemaet mitt for det britiske parlamentsvalget i går. På noen måter var det et betydningsfullt øyeblikk, og jeg burde ha tatt et bilde av hendelsen, siden dette kan være siste gang partneren min og jeg får lov til å stemme som utvandrere bosatt i Spania.
Vi kommer snart til å nå 15-årsregelen som gjelder for utlendinger, og etter den tid er vi ikke lenger stemmeberettigede under gjeldende britiske regler. Det har vært press, inkludert rettslige skritt, i mange år for å tvinge den britiske regjeringen til å endre 15-årsregelen for utlendinger til en regel der utlendinger kan stemme på livstid, men dette har alltid blitt hindret, forsinket, og det har blitt gitt praktiske grunner for ikke å fortsette. Jeg antar at mye avhenger av hvordan det regjerende partiet ser på utlendingers stemmer; er det sannsynlig at vi vil støtte den nåværende regjeringen eller ikke?
Til tross for manglene ved dagens valgsystem, som ikke klarer å representere synspunktene til en bredere velgergruppe gjennom proporsjonal representasjon, bør vi alltid benytte anledningen til å bruke stemmeretten vår.
Det finnes noen utvandrere som hevder at det å stemme for utvandrere er meningsløst og til og med moralsk galt, siden vi ikke lenger bor i landet, ikke mottar trygd og ikke bruker helsetjenesten. Mange utvandrere besøker sjelden Storbritannia etter at de har reist, og kommer bare tilbake for sporadiske familiebryllup eller begravelser, så de stiller spørsmål ved om de har rett til å uttrykke en mening som kan påvirke forholdene til befolkningen som er igjen i Storbritannia i alvorlig grad.
Utvandrere har rett til å uttrykke en mening om hvem som bør danne den neste britiske regjeringen. Mange utvandrere har barn og eldre slektninger som bor i Storbritannia, og føler behov for å ha selv en liten involvering i landets fremtidige retning. Det gamle ordtaket om at «Du kan ta briten ut av Storbritannia, men du kan ikke ta Storbritannia ut av briten» er så sant under disse omstendighetene.
Mange britiske utvandrere mottar en eller annen form for pensjon fra Storbritannia. Nivået og vilkårene knyttet til mottak av britisk statspensjon eller bedriftspensjon, og beløpet som mottas, bestemmes av myndighetenes politikk. Valutakurser og valutasvingninger er også et direkte resultat av myndighetenes politikk som danner nasjonens økonomiske helse. Nivåene på statlige ytelser, til og med vinterdrivstoffutbetalinger til britiske utvandrere som bor i noen av de kaldere europeiske landene, og gjensidige helsetjenester bestemmes alle av den britiske regjeringen på det aktuelle tidspunktet.
Mange utlendinger fortsetter å betale skatt til den britiske regjeringen, basert på britisk inntekt og pensjon, selv om de forlot Storbritannia for mange år siden. Det er derfor riktig at utlendinger fortsetter å uttrykke en mening om hvem som skal bruke skatten deres og på hvilke prioriteringer.
Valgsystemet i Storbritannia er på ingen måte perfekt, siden det ikke representerer det bredere spekteret av synspunkter til en komplisert og stadig mer høylytt befolkning. Vi får høre at det nåværende «førstmannsvalget»-systemet fortsatt har mange forkjempere, men de siste årene har det ikke tjent oss godt, og mange velgere føler seg desillusjonert og fratatt stemmerett av de fleste politikere.
Muligheten til å endre valgsystemet ble lagt frem i en folkeavstemning for flere år siden, og avvist av velgerne, så vi må gjøre det beste ut av det vi har.
Stemmer fra utlendinger er nå enda viktigere siden Storbritannia er i ferd med å forlate EU, hvor forhold, avtaler og overenskomster med våre vertsland vil bli enda viktigere i årene som kommer. Vi føler kanskje at et enkelt kryss mot navnet til en person vi ikke kjenner, og støtte til et politisk parti som til slutt vil skuffe oss, er en meningsløs øvelse, men det er alt vi har, og det er riktig å bruke det.
Jeg håper at uansett hvilket politisk parti som til slutt danner regjering, vil de anerkjenne behovet for å sikre at britiske utvandrere kan fortsette å utøve denne enkle demokratiske retten til å delta. 15-årsregelen bør avskaffes, og utvandrere bør få stemme på livstid.
Hvis du likte denne artikkelen, ta en titt på Barries nettsider: http://barriemahoney.com og http://thecanaryislander.com eller les hans nyeste bok, «Footprints in the Sand» (ISBN: 9780995602717). Tilgjengelig som pocketbok og Kindle-utgave.
© Barrie Mahoney
