Den rike spanske delstaten Catalonias kamp for uavhengighet nådde et krisepunkt fredag da landets konstitusjonelle domstol, Spanias høyeste juridiske myndighet, suspenderte avstemningen som var planlagt til 1. oktober.
Sentralregjeringen kalte tiltaket et angrep mot Spanias og Catalonias institusjonelle orden.
Selv om avgjørelsen var allment forventet, sa Carles Puigdemont, regionpresidenten, at verken sentrale spanske myndigheter eller domstolene kunne stoppe planene deres, og at folkeavstemningen fortsatt ville gå som planlagt, og la til at mange av hans støttespillere er forberedt på å havne i fengsel på grunn av saken.
«Det er bekymringsfullt at staten prøver å skremme folk og komme med trusler, stilt overfor ønsket om å få stemme», sa Lluis Corominas, visepresident i det katalanske parlamentet, til riksradio.
Med sitt eget språk og sine egne skikker står Catalonia for omtrent en femtedel av Spanias økonomiske produksjon, og har allerede betydelig makt over saker som utdanning og helsevesen.
Men i en undersøkelse fra det katalanske senteret for opinionsstudier i juni støttet 41.1 prosent uavhengighet, mens 49.9 prosent avviste den. Rundt 70 prosent ønsket imidlertid en folkeavstemning for å avgjøre spørsmålet én gang for alle.
Og mens linjene fortsatt trekkes mellom uavhengighetstilhengerne og den spanske regjeringen, og fiendtlighetene fortsetter å trappes opp, så mandag hundretusenvis av katalanere delta på en demonstrasjon i gatene i Barcelona, i det aktivistene kalte en støttedemonstrasjon for uavhengighet etter Madrids forsøk på å blokkere den planlagte folkeavstemningen.
«Diada»-dagen 11. september, som minnes Barcelonas fall til Spania i 1714, brukes ofte av aktivister til å uttrykke sine krav om en uavhengig stat. Busslaster med demonstranter reiste inn i byen fra landsbyer over hele regionen.
Den katalanske lederen Carles Puigdemont var en av «independentistene» som gikk ut i gatene da Spanias statsadvokat innledet straffesak mot Puigdemont og 13 medlemmer av hans kabinett, anklaget for misbruk av offentlige midler, ulydighet og maktmisbruk.
På høyden av uavhengighetsbevegelsen i 2012, under en dyp økonomisk resesjon i Spania, gikk rundt én million mennesker ut i gatene og viftet med det katalanske flagget og sang den katalanske hymnen.
Meningsmålinger har vist at støtten til uavhengighet har avtatt siden den gang, og de som ønsker en egen stat er nå i mindretall. Imidlertid ønsker et flertall av katalanerne fortsatt å holde en folkeavstemning om saken.
