Brussel, 22. september 2017
I talen sin i Firenze uttrykte statsminister Theresa May en konstruktiv ånd, som også er EUs ånd under denne unike forhandlingen.
Talen viser en vilje til å gå videre, ettersom tiden er knapp. Vi må komme til enighet innen høsten 2018 om vilkårene for Storbritannias ordnede uttreden fra EU. Storbritannia blir et tredjeland 30. mars 2019.
Vår prioritet er å beskytte borgernes rettigheter. EU27-borgere i Storbritannia må ha de samme rettighetene som britiske borgere i dag i EU. Disse rettighetene må implementeres effektivt og ivaretas på samme måte i Storbritannia som i EU, slik Det europeiske råd og Europaparlamentet har påpekt. Statsminister Mays uttalelser er et skritt fremover, men de må nå omsettes til en presis forhandlingsposisjon for den britiske regjeringen.
Når det gjelder Irland, er Storbritannia medgarantist for langfredagsavtalen. Dagens tale avklarer ikke hvordan Storbritannia har til hensikt å oppfylle sitt spesielle ansvar for konsekvensene av utmeldingen for Irland. Vårt mål er å bevare langfredagsavtalen i alle dens dimensjoner, samt integriteten til det indre marked og tollunionen.
Storbritannia erkjenner at ingen medlemsstat vil måtte betale mer eller motta mindre på grunn av Brexit. Vi er klare til å diskutere de konkrete implikasjonene av dette løftet. Vi skal vurdere, basert på forpliktelsene som de 28 medlemsstatene har påtatt seg, om denne forsikringen dekker alle forpliktelser som Storbritannia har påtatt seg som en medlemsstat i EU.
I dag har Storbritannias regjering for første gang bedt om å fortsette å dra nytte av tilgang til det indre marked, på nåværende vilkår, og om å fortsette å dra nytte av eksisterende samarbeid innen sikkerhet. Dette er for en begrenset periode på opptil to år, utover utmeldingsdatoen, og dermed utover uttreden fra EU-institusjonene.
Dersom EU ønsker det, kan denne nye anmodningen tas i betraktning. Den bør vurderes i lys av retningslinjene fra Det europeiske råd av 29. april 2017: «Skulle en tidsbegrenset forlengelse av Unionens regelverk vurderes, vil dette kreve at Unionens eksisterende regulerings-, budsjett-, tilsyns-, retts- og håndhevingsinstrumenter og -strukturer kommer i bruk.»
Jo før vi kommer til enighet om prinsippene for en ordnet utmelding på de ulike områdene – og om vilkårene for en eventuell overgangsperiode som Storbritannia har bedt om – desto før vil vi være klare til å delta i en konstruktiv diskusjon om vårt fremtidige forhold.
EU deler målet om å etablere et ambisiøst partnerskap for fremtiden. Det er velkomment at Storbritannias regjering erkjenner at det å forlate EU betyr at den ikke kan beholde alle fordelene ved medlemskap med færre forpliktelser enn de andre medlemsstatene. Uansett må det fremtidige forholdet være basert på en balanse mellom rettigheter og forpliktelser. Det må respektere integriteten til Unionens rettsorden og autonomien i beslutningstaking.
EU vil fortsette å insistere på tilstrekkelig fremgang på de viktigste områdene for Storbritannias ordnede uttreden før det åpner diskusjoner om det fremtidige forholdet. Å bli enige om de viktigste prinsippene på disse områdene vil skape den tilliten som er nødvendig for at vi skal kunne bygge et fremtidig forhold sammen.
David Davis og jeg skal møtes i Brussel neste mandag for å starte den fjerde runden av forhandlingene. Som alltid forbereder vi den kommende runden med de 27 medlemslandene og Europaparlamentet. På mandag skal jeg ha en diskusjon med Europaparlamentet i Brexit-styringsgruppen, samt med alle medlemslandene i Rådet for generelle anliggender.
Vi ser frem til at Storbritannias forhandlere skal forklare de konkrete implikasjonene av statsminister Theresa Mays tale. Vår ambisjon er å komme til en rask enighet om vilkårene for Storbritannias ordnede uttreden, samt om en mulig overgangsperiode.
