Europakommisjonen har i dag lansert planer for den største reformen av EUs momsregler på et kvart århundre. Omstarten vil forbedre og modernisere systemet for både myndigheter og bedrifter. Totalt sett går over 150 milliarder euro i moms tapt hvert år, noe som betyr at medlemslandene går glipp av inntekter som kunne blitt brukt til skoler, veier og helsetjenester. Av dette anslås rundt 50 milliarder euro – eller 100 euro per EU-borger hvert år – å skyldes grenseoverskridende momssvindel. Disse pengene kan brukes til å finansiere kriminelle organisasjoner, inkludert terrorisme. Det anslås at denne summen vil bli redusert med 80 % takket være den foreslåtte reformen.
Den foreslåtte momsreformen vil også gjøre systemet mer robust og enklere å bruke for selskaper. Kommisjonen ønsker et moms-system som hjelper europeiske selskaper med å høste alle fordelene av det indre marked og konkurrere i globale markeder. Bedrifter som driver handel på tvers av landegrenser lider for tiden av 11 % høyere samsvarskostnader sammenlignet med de som bare driver innenlands. Forenkling og modernisering av momsen bør redusere disse kostnadene med anslagsvis 1 milliard euro.
Et definitivt merverdiavgiftssystem som fungerer for det indre marked har vært en langvarig forpliktelse fra EU-kommisjonen. I handlingsplanen for merverdiavgift fra 2016 forklarte man i detalj behovet for å komme frem til et felles europeisk merverdiavgiftsområde som er enklere og svindelsikkert.
Visepresident Valdis Dombrovskis, ansvarlig for euroen og sosial dialog, sa: «I dag foreslår vi å fornye det nåværende momssystemet, som ble opprettet for et kvart århundre siden på midlertidig basis. Vi trenger et definitivt system som lar oss håndtere grenseoverskridende momssvindel mer effektivt. På EU-nivå forårsaker denne svindelen et årlig tap av skatteinntekter på rundt 50 milliarder euro.»
Pierre Moscovici, kommissær for økonomiske og finansielle saker, skatt og toll, sa: «Tjuefem år etter etableringen av det indre marked står bedrifter og forbrukere fortsatt overfor 28 forskjellige momsordninger når de opererer på tvers av landegrenser. Kriminelle og muligens terrorister har utnyttet disse smutthullene altfor lenge og organisert en svindel på 50 milliarder euro per år. Dette anakronistiske systemet basert på nasjonale grenser må ta slutt! Medlemsstatene bør betrakte grensekryssende momstransaksjoner som innenlandske operasjoner i vårt indre marked innen 2022. Dagens forslag forventes å redusere grensekryssende momssvindel med rundt 80 %. Samtidig vil det gjøre livet enklere for EU-selskaper som handler på tvers av landegrenser, redusere byråkratiet og forenkle momsrelaterte prosedyrer. Kort sagt: gode nyheter for bedrifter, forbrukere og nasjonale budsjetter, dårlige nyheter for svindlere.»
Med dagens pakke foreslår Kommisjonen å endre dagens momsordning fundamentalt ved å beskatte salg av varer fra ett EU-land til et annet på samme måte som varer selges innenfor de enkelte medlemslandene. Dette vil skape et nytt og definitivt moms-system for EU.
Vi vil søke enighet om fire grunnleggende prinsipper, eller «hjørnesteiner», i et nytt, endelig felles momsområde i EU:
Bekjempelse av svindel: Det vil nå bli belastet merverdiavgift på grenseoverskridende handel mellom bedrifter. For tiden er denne typen handel fritatt for merverdiavgift, noe som gir skruppelløse selskaper et enkelt smutthull til å kreve inn merverdiavgift og deretter forsvinne uten å overføre pengene til staten.
One Stop Shop: Det vil bli enklere for bedrifter som selger på tvers av landegrenser å håndtere sine momsplikter takket være en «One Stop Shop». Næringsdrivende vil kunne gjøre deklarasjoner og betalinger ved hjelp av én enkelt nettportal på sitt eget språk og i henhold til de samme reglene og administrative malene som i hjemlandet. Medlemsstatene vil deretter betale momsen direkte til hverandre, slik det allerede er tilfelle for alt salg av e-tjenester.
Større konsistens: En overgang til prinsippet om «bestemmelsessted», der det endelige momsbeløpet alltid betales til sluttforbrukerens medlemsstat og belastes med satsen i den medlemsstaten. Dette har vært en langvarig forpliktelse fra EU-kommisjonen, støttet av medlemsstatene. Det er allerede på plass for salg av e-tjenester.
Mindre byråkrati: Forenkling av faktureringsregler, slik at selgere kan utarbeide fakturaer i henhold til reglene i sitt eget land, selv når de handler på tvers av landegrenser. Bedrifter trenger ikke lenger å utarbeide en liste over grenseoverskridende transaksjoner for skattemyndighetene (den såkalte «oppsummeringen»).
Dagens forslag introduserer også begrepet en sertifisert skattepliktig person – en kategori av betrodde virksomheter som vil dra nytte av mye enklere og tidsbesparende regler. Fire «kjappe løsninger» er også foreslått, som skal tre i kraft innen 2019. Disse kortsiktige tiltakene ble uttrykkelig etterspurt av medlemsstatene for å forbedre den daglige funksjonen til det nåværende merverdiavgiftssystemet inntil det endelige regimet er fullt ut avtalt og implementert.
Neste trinn
Dette lovforslaget vil bli sendt til medlemsstatene i Rådet for godkjenning og til Europaparlamentet for høring. Kommisjonen vil følge opp dette initiativet i 2018 med et detaljert lovforslag om å endre det såkalte «momsdirektivet» på teknisk nivå, slik at det endelige momsregimet som foreslås i dag, kan implementeres smidig.
Bakgrunn
Det felles merverdiavgiftssystemet (MVA) spiller en viktig rolle i Europas indre marked. Det første MVA-direktivet er fra 1967. Det ble opprinnelig innført for å avskaffe omsetningsavgifter som forvrengte konkurransen og hindret fri bevegelighet av varer, og for å fjerne skattekontroller og formaliteter ved indre grenser. MVA er en viktig og voksende inntektskilde i EU, og samlet inn over 1 billion euro i 2015, tilsvarende 7 % av EUs BNP. En av EUs egne ressurser er også basert på MVA. Som forbruksavgift er det en av de mest vekstvennlige formene for beskatning.
Til tross for mange reformer har ikke momssystemet klart å holde tritt med utfordringene i dagens globale, digitale og mobile økonomi. Det nåværende momssystemet er fra 1993 og var ment å være et overgangssystem. Det er fragmentert og altfor komplekst for det økende antallet bedrifter som opererer på tvers av landegrenser, og åpner døren for svindel: innenlandske og grenseoverskridende transaksjoner behandles forskjellig, og varer eller tjenester kan kjøpes momsfritt innenfor det indre marked.
Kommisjonen har konsekvent presset for reformen av mva-systemet. For bedrifter som handler over hele EU, er grenser fortsatt et faktum i dagliglivet når det gjelder mva. Nåværende mva-regler er et av de siste områdene av EU-loven, ikke i tråd med prinsippene for det indre marked.
