Europakommisjonen har lagt frem ambisiøse nye planer for å styrke Europas evne til å håndtere naturkatastrofer.
Forslaget er en sentral del av president Junckers agenda for et Europa som beskytter. Initiativet kommer i lys av mer komplekse og hyppige naturkatastrofer som har rammet mange europeiske land alvorlig de siste årene. En sentral del av forslaget er opprettelsen av rescEU, en reserve på europeisk nivå av sivile beskyttelseskapasiteter som luftbekjempelsesfly for skogbruk, spesielle vannpumper, byredningstjenester, feltsykehus og medisinske nødteam. Disse vil utfylle nasjonale ressurser og vil bli forvaltet av Europakommisjonen for å støtte land rammet av katastrofer som flom, skogbranner, jordskjelv og epidemier. Bare i 2017 ble over 200 mennesker drept av naturkatastrofer i Europa, og over én million hektar skog har blitt ødelagt.
President Jean-Claude Juncker sa: «Europa kan ikke stå på sidelinjen når medlemslandene våre lider av naturkatastrofer og trenger hjelp. Ingen land i Europa er immune mot naturkatastrofer, som dessverre har blitt den nye normalen. Når en katastrofe inntreffer, ønsker jeg at EU skal gi mer enn bare kondolanser. Europa er et solidaritetskontinent, og vi må være bedre forberedt enn før, og raskere til å hjelpe medlemslandene våre i frontlinjen.»
«Tragediene i fjor sommer og de siste årene har vist at vårt nåværende katastrofeberedskapssystem har nådd sine grenser i sitt eksisterende frivillige format. Utfordringene vi står overfor har utviklet seg, og det må vi også. Det handler om solidaritet og delt ansvar på alle nivåer. Dette er hva europeiske borgere forventer av oss, og jeg ser nå frem til at europeiske regjeringer og Europaparlamentet omfavner dette forslaget», sa Christos Stylianides, kommissær for humanitær bistand og krisehåndtering.
Kommisjonens forslag fokuserer på to komplementære handlingsområder, som retter seg mot (i) en sterkere kollektiv respons på europeisk nivå og (ii) bedre forebygging og beredskapskapasitet:
Styrke europeisk responskapasitet: rescEU
- Det vil bli opprettet en EU-reserve av sivile beredskapsressurser for å bistå medlemsstatene med å reagere på katastrofer når den nasjonale kapasiteten er overbelastet. rescEU vil omfatte ressurser, som brannslokkingsfly og vannpumpeutstyr, som vil utfylle den nasjonale kapasiteten. Alle kostnader og kapasiteter til rescEU vil bli fullt dekket av EU-finansiering, der Kommisjonen beholder den operative kontrollen over disse ressursene og bestemmer hvordan de skal utplasseres.
- Parallelt vil Kommisjonen bistå medlemsstatene med å styrke sin nasjonale kapasitet ved å finansiere tilpasnings-, reparasjons-, transport- og driftskostnader for eksisterende ressurser – mens i dag bare transportkostnader dekkes. Ressursene vil bli en del av en felles pool av beredskapsressurser under den europeiske sivilbeskyttelsespoolen, og vil bli gjort tilgjengelig for utplassering når katastrofen inntreffer.
Forbedre katastrofeforebygging og beredskap
- I henhold til dagens forslag vil medlemsstatene bli bedt om å dele sine nasjonale forebyggings- og beredskapsstrategier for å i fellesskap identifisere og håndtere mulige mangler.
- Forslaget styrker samarbeidet og sammenhengen med eksisterende EU-politikk som omhandler forebygging og beredskap. Dette inkluderer for eksempel EUs strategi for tilpasning til klimaendringer, de europeiske struktur- og investeringsfondene, solidaritetsfondet, miljølovgivning (f.eks. flomhåndteringsplaner og økosystembaserte løsninger), forskning og innovasjon og politikk for å håndtere alvorlige grenseoverskridende helsetrusler og mer.
Endelig vil forslaget strømlinjeforme og forenkle administrative prosedyrer for å redusere tiden som trengs for å sette i gang livreddende hjelp.
Bakgrunn
EUs sivilbeskyttelsesmekanisme er for tiden basert på et frivillig system, der EU koordinerer de frivillige bidragene fra deltakerstatene til et land som har bedt om bistand. Tilbud om bistand koordineres av Det europeiske senteret for koordinering av beredskap, som er basert i Brussel. I de senere år har ekstreme værforhold og andre fenomener satt en strekking for medlemsstatenes evne til å hjelpe hverandre, spesielt når flere medlemsstater står overfor samme type katastrofe samtidig. I slike tilfeller der det er begrenset eller ingen tilgjengelighet av ressurser, har ikke EU reservekapasitet til å hjelpe overbelastede medlemsstater.
2017 har vært preget av en rekke katastrofer. Totalt omkom over 200 mennesker i naturkatastrofer i Europa i 2017. Men naturkatastrofer har også en alvorlig økonomisk innvirkning. Siden 1980 har EU-landene, i tillegg til de menneskelige kostnadene, tapt over 360 milliarder euro i ekstreme vær- og klimahendelser. Bare i Portugal er den direkte økonomiske skaden av skogbranner mellom juni og september anslått til nærmere 600 millioner euro, som representerer 0.34 % av Portugals bruttonasjonalinntekt.
Siden etableringen i 2001 har EUs sikkerhetsmekanisme overvåket over 400-katastrofer og har mottatt 250-forespørsler om bistand. EUs sivile beskyttelsesmekanisme kan aktiveres som følge av menneskeskapte og naturkatastrofer, men støtter også katastrofeberedskap og forebygging.
EUs sivilbeskyttelsesmekanisme omfatter alle EUs medlemsstater samt flere andre deltakerstater utenfor EU, nemlig Island, Norge, Serbia, Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia, Montenegro og Tyrkia. rescEU vil bli utvidet til disse deltakerstatene som et tegn på europeisk solidaritet.
