
FRED Kempster, tidligere keeper, dart- og cricketentusiast, ble gode venner med en jente hvis far eide en Ford-bil.
Med panseret nede kunne Fred slappe av bak i bilen under rolige turer rundt i landsbyene. Herr Bathe mintes: «Jeg husker bilturene.»
«Herr Lawes tok ned hetten, slik at Fred kunne sitte rett opp.»
Fred var kurvmaker av yrke, og det gikk opp for Fred at han kunne tjene mye mer penger – som en «kjempe».
Og i «Gigantenes parade» som var en del av George Vs kroningsfeiring i London i 1911, var Fred hovedattraksjonen.
Fred, som kunne tenne sigarer fra en gatelykt!, ble en «profesjonell kjempe» som opptrådte på sirkus, og ble ansett som freaks blant sine artister tidlig på 20-tallet.
Fred var i Tyskland i 1914 – og spilte hovedrollen i et sirkus med den 8 meter høye tyske kjempekvinnen Brunhilde da krigen brøt ut.
I 1917, under høyden av den første verdenskrig, hevdes det at forhandlingene om to tyske dverger – begge under 2 cm – skulle returneres til fedrelandet fra Storbritannia, i bytte mot Fred.
I SLEKT: Del én – Fred Kempster, den milde kjempen.
I september 1914 rapporterte New York Times: «Teddy Bobs ble sist hørt om i Essen. Han har en enorm appetitt og forventes å hjelpe landet sitt ved å redusere Tysklands matbank.»
I Daily Mail i september 1914 rapporterte de at Fred var i Tyskland, som medlem av et turnerende teaterkompani.
«Med oss hadde vi en kjempekvinne, dverger og en benløs dverg. Vi spilte kort og domino, og av og til tok politibetjenten med seg kona og barna sine for å se oss», sa Fred.
Etter en måned ble de løslatt og dro hjem, via Nederland. Grunnen til at de fikk dra, sa Fred: «Var at vi ikke kunne bære våpen.»
Fred, som brukte støvler i størrelse 22 1/2, fortsatte på sirkuskretsen, og turnerte i Storbritannia i 1917, i Blackburn.
Det var mens han var i Lancashire at Fred fikk influensa, som utviklet seg til lungebetennelse.
Det tok åtte menn å løfte ham opp fra hotellsengen og frakte ham til en ambulanse, i et hoppduk fra brannvesenet.
I ambulansen måtte Fred ligge med knærne trukket opp – slik at de kunne lukke døren.
Sykehuskorridoren var ikke bred nok, så han ble løftet opp branntrappen – av en hær av bærere – før han ble tippet over på to sammenhengende senger.
Tragisk nok døde Fred 15. april 1918, 29 år gammel.
Det var mens han var på Blackburn sykehus at Fred spiste all middagen til sykepleieren en dag, etter at matvognen hadde blitt satt ved siden av sengen hans. Han trodde feilaktig at den var til ham selv!
Fred ble plassert i en solid eikekiste, 9 meter lang og 20 meter dyp.
Det tok ti menn å fire den ned i en grav, noe som innebar utgraving av ti tonn jord.
Fred Kempsters gravstein lyder: «Fred, en sympatisk, godhjertet fyr som taklet sin lidelse godt – Den britiske kjempen».













