Det finnes et gammelt ordtak: «Hvis du vil vite en persons sanne karakter, gi dem makt.» Ingen steder stemmer dette bedre enn i Orihuela. Politiske partier og individuelle ledere kommer med løfter om fornyelse, løfter om ærlighet, rettferdighet og likestilling, men altfor ofte forsvinner disse prinsippene i det øyeblikket de får makt. Det som startet som en forpliktelse til å tjene blir en besettelse av å kontrollere.
Makt forandrer mennesker
I Orihuela byr valgene på en kjent syklus. Kandidatene driver valgkamp for reformer og hevder at de vil lytte til innbyggerne, fordele budsjetter rettferdig og gi byen, landsbygda og kysten lik oppmerksomhet. Mange starter med gode intensjoner. Men når de først er i embetet, forandrer smaken av makt alt.
Plutselig endrer prioriteringene deres seg. I stedet for å tjene folket, tjener de seg selv. Budsjetter blir verktøy for politisk favorisering. Beslutninger tas ikke for kommunens langsiktige fordel, men for kortsiktig gevinst, partifordel eller privat interesse.
Prosjekter annonseres med stor fanfare, men stopper stille opp eller forsvinner når gransking oppstår. Kysten, spesielt Orihuela Costa, fortsetter å være sulten på ressurser, mens de gamle strømnettene i det historiske sentrum er beskyttet.
Dette er ikke lederskap. Det er villedende arbeid – misbruk av myndighet for å opprettholde kontroll i stedet for å skape rettferdighet. Politikere er en mønt, MEN en sann leder er uvurderlig.
Fra demokrati til selvbevaring
Demokrati skal bety makt i folkets hender. Men når ledere gir avkall på ærlighet, blir demokrati til teater. Valg avholdes fortsatt, valgprogrammer trykkes fortsatt, taler holdes fortsatt – men alt er forestillinger. Bak kulissene er realiteten at altfor mange partier og enkeltpersoner bruker sin posisjon, ikke til å representere, men til å bevare seg selv.
Resultatet er demokrati bare i navnet. Vanlige innbyggere føler seg forlatt. Stemmer fra de 24 pedaniasene blir ignorert. Orihuela Costa, hjem til tusenvis av innbyggere og kommunens økonomiske motor, blir stående underfinansiert og underpolitiert. Løfter om likestilling blir brutt, og innbyggerne blir behandlet som et problem som skal håndteres, ikke som likeverdige som skal respekteres.
Villedende stemmetall: En kystfantasi
Den største testen på demokratiet er stemmegivningen. Men også her ofres ærlighet altfor ofte. Partiene blåser ikke bare opp tidligere resultater, men villeder også offentligheten med overdrevne påstander om potensielle velgertall, spesielt på kysten.
Det er et politisk partis plikt og ansvar å være ærlig med innbyggerne – å ikke villede dem eller gi dem falske håp. Likevel har vi i Orihuela sett det stikk motsatte. Ta forrige valg: PIOC fikk litt over 1,800 stemmer på kysten, rundt 48 % av de som møtte opp. Nå snakker presidenten om 14 000 kyststemmer som venter på å bli mobilisert. Det er et svimlende sprang – en økning på nesten 678 %, eller åtte ganger antallet stemmesedler de faktisk sikret seg i 2023.
Det er ikke strategi; det er en fantasi. En drøm. En feilslutning solgt av partiet for å blåse opp forventningene og opprettholde innflytelse. Tall teller i politikken, men uærlige tall tærer på tillit. Hvis partier ikke kan være sannferdige om det mest grunnleggende demokratiske faktum – hvor mange som stemte, eller realistisk sett kunne stemme – kollapser troverdigheten deres.
En advarsel til ledere
Maktens smak unnskylder ikke svik. Ledere må huske at makt er et ansvar, ikke et privilegium. De som forandrer seg når de først er i embetet – som glemmer løftene sine, blåser opp støtten sin og villeder offentligheten med falske stemmetall – bør vite dette: folket i Orihuela ser på. Tålmodigheten deres er ikke uendelig.
Konklusjon
Lederskap uten ærlighet er svik. Demokrati uten ærlighet er tyranni i forkledning. Orihuela fortjener bedre enn ledere og partier som forandrer seg med makten. Det fortjener representanter som forblir tro mot prinsippene de driver valgkamp på, uansett hvor fristende embetets privilegier blir.
Lærdommen er enkel: makt avslører karakter – og ingen steder tydeligere enn i den uærlige inflasjonen av velgertall, spesielt på kysten.
