Valencias president Carlos Mazon har nok en gang siktet seg inn på AEMET, og anklaget byrået for å ha håndtert stormvarsler dårlig etter å ha nedgradert et rødt varsel til oransje bare timer før Pilar de la Horadada opplevde 153 liter regn på 24 timer.
Den kontroversielle nedgraderingen, hevder Mazón, var basert på observasjoner snarere enn prognoser, noe som gjorde innbyggere og myndigheter sårbare under et av de kraftigste regnskyllene i regionen.
AEMET hevder at den registrerte nedbøren aldri nådde rød alarmgrense, men kritikere hevder at Forvirrende og dårlig kommuniserte varsler risikerte offentlig sikkerhet.
Mazón fordømte AEMET og argumenterte for at byråets brå endringer i varslingsnivåene forvirret både myndigheter og offentligheten. Han påpekte at Det mest intense nedbørsmengden inntraff nettopp da AEMET hadde trukket tilbake det røde varselet, noe som tyder på at etatens feilvurdering kan ha ført til at innbyggerne undervurderte risikoen.
Denne siste tvisten følger etter Flomtragedien i Valencia 29. oktober, da Generalitat ble beskyldt for å bagatellisere AEMETs tidlige røde varsel, og dermed bidra til forsinkede nødresponser. Nå insisterer Mazón på at AEMETs feil ligger i mangel på proaktiv prognostisering og inkonsekvent kommunikasjon — aktivering eller tilbaketrekking av advarsler uten klar forklaring.
AEMET har imidlertid forsvart sin avgjørelse og sagt at nedbørsmengdene nådde aldri grenseverdiene for rødt varsel — 90 liter i timen eller 180 liter på 12 timer. I Pilar de la Horadada viste dataene 72 liter på to timer og 135 på 12 timer, plasserer den innenfor oransje varslingsområde (moderat til betydelig risiko). Byrået hevdet at røde intensiteter «på ingen tid» ble nådd, og at nedgraderingen klokken 18.00 var teknisk berettiget.
Likevel offentlig oppfatning av risiko er fortsatt sentral i kontroversen. Kritikere hevder at AEMETs brå nedgradering kan ha sendte feil melding, noe som tydet på at faren var over mens flom og evakueringer fortsatt pågikk. kommunikasjonsgap mellom prognosenøyaktighet og offentlig forståelse, sier de, undergraver tilliten til offisielle advarsler.
I tillegg til kritikken, Culleras ordfører, Jordi Mayor, uttrykte også frustrasjon over AEMETs skiftende varsler, som han sa «ikke gjenspeilet virkeligheten på bakken». Selv om han senere dempet bemerkningene sine, har episoden avslørt økende spenninger mellom regionale ledere og det nasjonale meteorologiske byrået.
Mens Mazón fortsetter sin kampanje for større regional kontroll over meteorologiske varsler, fremhever AEMET-kontroversen et presserende behov for tydeligere prognoseprotokoller og kommunikasjonsstrategier for å gjenopprette tilliten til Spanias værvarslingssystem.
