Den nylige avgjørelsen fra PP- og Vox-partiene i det valencianske parlamentet om å skille statistiske data mellom innfødte og migrantbefolkninger har skapt utbredt bekymring blant sosiale organisasjoner og akademiske eksperter. Mens noen hevder at denne differensieringen kan gi innsikt i behovene til offentlig politikk, frykter mange at den risikerer å forsterke fordommer snarere enn å fremme forståelse.
Organisasjoner som Cáritas understreker at data kan være nyttige når de brukes etisk for å forbedre borgernes velvære. Generalsekretæren i Alicante, Javier Ruvira, advarer imidlertid om at statistikk ikke bør brukes som et våpen for å antyde at innvandrere har en negativ innvirkning. Han understreker at offentlige institusjoner har en juridisk og moralsk plikt til å støtte alle borgere. Han bemerker også at selv om de fleste fattige er spanske, står innvandrere ofte overfor høyere risiko på grunn av barrierer i sysselsetting og tilgang til tjenester.
Grupper som hjelper migranter, som CEAR, advarer om at slik statistisk separasjon kan stigmatisere innvandrere, svekke sosial samhørighet og legitimere diskriminerende holdninger. De understreker at migranter bidrar betydelig til Spanias kulturelle mangfold, økonomi og arbeidsstyrke, og ofte tar på seg viktige jobber innen landbruk, helsevesen og omsorgstjenester – sektorer som er avgjørende for landets utvikling.
Pedro Juan Díaz, direktør i ASTI, argumenterer for at selv om tiltaket er diskriminerende, kan det til slutt avsløre sannheten: innvandrere er ikke en byrde, men en verdifull del av samfunnet. Arbeidet deres støtter økonomien, opprettholder pensjonssystemer og revitaliserer landlige og aldrende samfunn.
Akademikere deler lignende bekymringer. Carlos Gómez Gil, professor i sosiologi ved Universitetet i Alicante, fremhever at historien viser at migrasjon driver innovasjon, fremskritt og velstand. Han kritiserer forsøk på å forenkle demografiske realiteter og minner oss om at vitenskapelig forskning overveldende bekrefter migrasjonens positive rolle i sosial og økonomisk vekst.
Alfonso Ortega, professor ved UMH, er enig i at differensierte data kan forbedre politikkutformingen hvis de brukes ansvarlig. Han insisterer på at slik informasjon må bidra til å integrere og støtte migranter – ikke splitte samfunnet eller gi næring til fremmedfrykt.
Innen helsesektoren erkjenner eksperter at migranter kan ha større behov på grunn av sine omstendigheter, men å imøtekomme disse behovene styrker folkehelsen for alle.
Til syvende og sist er migrasjon en naturlig og berikende del av Spanias historie. I stedet for å fremme frykt, bør samfunnet omfavne mulighetene innvandrere bringer – mangfold, motstandskraft, arbeidskraft, innovasjon og kulturell rikdom – essensielle ingredienser for Spanias fremtid.
