Frankrike innførte langtidsvisumet (VLS-TS) primært for å forenkle prosessen for ikke-EU-borgere som ønsker å bli i landet i mer enn 90 dager for ikke-profesjonelle formål – som turisme, pensjonering, familiebesøk eller personlig utforskning. Tradisjonelt måtte personer som ønsket å bli lenger enn 90-dagers Schengen-grensen søke om oppholdstillatelse etter ankomst, men VLS-TS fjernet dette ekstra trinnet. Når visumet er utstedt, tillater det et opphold på opptil ett år, forutsatt at det valideres online innen tre måneder etter innreise.
Innføringen av VLS-TS gjenspeiler Frankrikes bredere innsats for å tiltrekke seg og bedre håndtere langtidsbesøkende, inkludert pensjonister, familiemedlemmer og turister med lengre opphold. Ved å kreve at søkere kan vise økonomisk selvforsyning og bevis på omfattende helseforsikring, sikrer Frankrike at disse innbyggerne kan forsørge seg selv uten å legge unødig belastning på offentlige ressurser. Denne tilnærmingen er i samsvar med landets mål om å balansere åpenhet med ansvarlig innvandringshåndtering.
Politikken fikk også fornyet betydning i etterkant av Brexit, ettersom britiske statsborgere – som tidligere kunne bevege seg fritt innenfor EU – nå må skaffe visum for langtidsopphold. VLS-TS gir dermed et fleksibelt rammeverk for ikke-EU-borgere som søker lengre opphold, samtidig som det opprettholdes tydelig immigrasjonskontroll.
Når det gjelder Spania, har det vært økende diskusjon om å implementere lignende ordninger for å tiltrekke seg langtidsbesøkende, spesielt pensjonister og fjernarbeidere som ønsker lengre opphold i landet.
Spania tilbyr allerede flere relaterte alternativer, som for eksempel ikke-lukrativt oppholdsvisum, som tillater ikke-EU-borgere å bo i Spania i over 90 dager uten å jobbe, forutsatt at de har tilstrekkelige økonomiske midler og privat helseforsikring. Selv om det ikke er identisk med Frankrikes VLS-TS, tjener dette visumet et sammenlignbart formål – å støtte langtidsopphold for økonomisk uavhengige individer.
For øyeblikket har ikke Spania annonsert noen spesifikk plan om å innføre et visum modellert direkte etter det franske VLS-TS. Imidlertid er både Spania og Frankrike en del av en bredere europeisk trend mot modernisering av visumrammeverk for å imøtekomme livsstilsmigrasjon, digital nomadisme og den økende etterspørselen etter fleksible, langsiktige oppholdsmuligheter blant ikke-EU-borgere.
