Det kongelige slott i Madrid, 24. desember 2025
God kveld.
For førti år siden, i denne søylesalen i Det kongelige slott i Madrid, ble traktaten som markerte Spanias inntreden i De europeiske fellesskap undertegnet. I år markeres også femtiårsjubileet for starten på vår demokratiske overgang. Disse to milepælene inspirerer meg, på denne julaften, til å snakke med dere om sameksistens – om vår demokratiske sameksistens – gjennom refleksjon over veien vi har gått, og med tillit til nåtiden og fremtiden.
Overgangen var fremfor alt en kollektiv ansvarshandling. Den oppsto fra en felles besluttsomhet om å bygge en fremtid med frihet gjennom dialog. De som ledet denne prosessen sørget for at det spanske folket som helhet ble de sanne opphavsmennene til sin egen fremtid, og fullt ut tok over sin suverene makt.
Til tross for forskjeller og usikkerheter, overvant de uenighet og forvandlet tvil til et solid fundament – uten noen garanti for suksess. Det motet – å gå videre uten sikkerhet, men sammen – er en av de mest verdifulle lærdommene de ga oss.
Fra dette momentumet oppsto vår grunnlov fra 1978: et felles rammeverk av formål som vår nåtid og vår måte å leve sammen på er bygget på; et rammeverk som er bredt nok til å omfavne oss alle, i alt vårt mangfold.
Vår beslutning om å bli med i den europeiske integrasjonsprosessen var det andre avgjørende og energigivende skrittet. Også det var resultatet av en kollektiv forpliktelse: en forpliktelse fra et land som er fast bestemt på å lukke et kapittel med langvarig avstand fra et Europa som vi deler prinsipper, verdier og en felles visjon for fremtiden med. Europa brakte ikke bare modernisering og økonomisk og sosial fremgang; det styrket også våre demokratiske friheter.
Dette historiske perspektivet minner oss om at Spania har gjennomgått en enestående forandring de siste fem tiårene – en som har befestert demokrati, politisk pluralisme, desentralisering, åpenhet mot verden og velstand.
Samfunnet vårt er formet av generasjoner som husker overgangen, og av andre som ikke opplevde den og som ble født og oppvokst i demokrati og frihet. Eldre generasjoner som har vært vitne til dyptgående endringer; voksne som jobber utrettelig for å balansere yrkesmessig, familiemessig og personlig ansvar; og unge mennesker som nå står overfor nye utfordringer med initiativ og engasjement.
Alle disse er avgjørende for rettferdig og helhetlig fremgang. Og jeg henvender meg til alle disse.
Vi lever i krevende tider. Mange innbyggere føler at de økende levekostnadene begrenser mulighetene deres; at tilgangen til bolig står i veien for unges ambisjoner; at raske teknologiske endringer skaper jobbusikkerhet; eller at klimarelaterte fenomener blir stadig mer avgjørende, og til tider tragiske.
Vi står overfor mange utfordringer. Innbyggerne opplever også at spenninger i den offentlige debatten avler tretthet, desillusjon og distanse – realiteter som ikke kan løses med retorikk eller ønsketenkning.
I løpet av disse 50 årene har Spania gjentatte ganger vist at de kan håndtere interne og eksterne utfordringer når det finnes besluttsomhet, utholdenhet og en felles visjon for landet. Vi har sett det under økonomiske kriser, helsekriser og naturkatastrofer, og vi ser det hver dag i det stille, ansvarlige arbeidet til millioner av mennesker.
Spania har gjort fremskritt hver gang vi har funnet felles mål å forfølge. Og i hjertet av ethvert delt prosjekt ligger sameksistens – grunnlaget for vårt demokratiske liv. De som kom før oss var i stand til å bygge den selv under vanskelige omstendigheter, slik de gjorde for femti år siden.
Men sameksistens er ikke en evigvarende arv. Den er skjør, og den må pleies daglig. Derfor må hver og en av oss ta ansvar for å bevare den. Og for å gjøre det trenger vi tillit.
I dagens turbulente verden – hvor multilateralisme og den globale orden er under press – opplever demokratiske samfunn en urovekkende tillitskrise. Dette påvirker den offentlige moralen og institusjonenes troverdighet dypt.
Ekstremisme, radikalisme og populisme trives på denne mangelen på tillit, på desinformasjon, ulikhet, misnøye med nåtiden og usikkerhet om fremtiden.
Det er ikke nok å si at vi har vært her før, eller at vi allerede vet hvordan slike kapitler i historien ender. Det er opp til oss alle å ivareta tilliten til vår demokratiske sameksistens. La oss spørre oss selv – uten å peke fingre – hva hver enkelt av oss kan gjøre for å styrke den, og hvilke røde linjer som aldri må krysses.
Jeg snakker om dialog, fordi løsninger krever alles deltakelse, ansvar og engasjement. Jeg snakker om respektfullt språk og å lytte til andre; om eksemplarisk oppførsel fra alle offentlige myndigheter; om empati; og om å sette menneskelig verdighet – spesielt de mest sårbares – i sentrum for enhver diskurs og all politikk.
La oss denne julaften huske at i et demokrati kan våre egne ideer aldri være dogmer, og andres ideer aldri være en trussel; at fremgang betyr å bevege seg fremover gjennom avtaler og kompromisser i samme retning – ikke å gå videre på bekostning av andres fall; og at Spania fremfor alt er et felles prosjekt: en måte å samle individuelle ambisjoner rundt en felles forståelse av det offentlige beste.
Hver tidsalder har sine egne utfordringer. Det finnes ingen enkle veier. Våre er ikke enklere eller vanskeligere enn de foreldrene eller besteforeldrene våre møtte. Men vi har en stor fordel: vår evne til å gå den veien sammen.
La oss gjøre det med minnet om disse femti årene, og med tillit. Frykt bygger bare barrierer og skaper støy, og barrierer og støy hindrer oss i å forstå virkeligheten fullt ut.
Vi er et flott land. Spania er rikt på initiativ og talent, og jeg tror bestemt at verden trenger – nå mer enn noen gang – vår følsomhet, kreativitet, arbeidsmoral, rettferdighetssans og likestilling, og vår urokkelige forpliktelse til Europa, dets prinsipper og dets verdier.
Vi vil nå målene våre, med både suksesser og feil, hvis vi forfølger dem sammen – og deltar med stolthet i dette felles livsprosjektet som er Spania.
Med overbevisningen om at vi vil fortsette å bevege oss fremover i forening, sender jeg dere mine varmeste ønsker for disse dager og for året som kommer, sammen med de fra dronningen og våre døtre, prinsessen av Asturias, Leonor, og infanta Sofía.
God jul til alle.
Eguberri på. Bon Nadal. Boas Festas.
