Irregulær migrasjon til Spania falt kraftig i 2025, med en nedgang i ankomster på mer enn 40 %, viser offisielle data, hovedsakelig på grunn av en bratt nedgang i overfarter langs den farlige Atlanterhavsruten til Kanariøyene.
Spania fortsetter å være et av Europas viktigste inngangsporter for migranter som søker bedre muligheter, og landet har møtt vedvarende press fra EU-partnere for å begrense irregulære ankomster.
Ifølge innenriksdepartementet kom 36 775 migranter irregulært inn i Spania i fjor, de fleste sjøveien – en nedgang på 42.6 % sammenlignet med 64 019 i 2024. Antallet ankomster til Kanariøyene falt dramatisk med 62 % til 17 788, mens ankomstene over Middelhavet økte, spesielt til Balearene, hvor ankomstene fra Algerie økte med 24.5 % til 7 321.
Til tross for den generelle nedgangen i ankomster, er de menneskelige kostnadene fortsatt høye. Den spanske NGO-organisasjonen Caminando Fronteras rapporterte at mer enn 3,000 migranter, inkludert 437 barn, døde i forsøket på å nå Spania i 2025. Organisasjonen baserer tallene sine på vitnesbyrd fra familier og offisielle redningsdata.
Nedgangen i ankomster fra Kanariøyene kommer midt i et varmere forhold mellom Spania og Marokko, som er det viktigste avreisestedet for øyene. Forholdet ble bedre etter at Madrid godkjente Rabats autonomiplan for Vest-Sahara i 2022. Siden den gang har Spania og Marokko styrket maritime patruljer, etterretningsdeling og operasjoner mot menneskesmugling, mens Marokko har forbedret kystovervåkingen.
Den spanske innenriksministeren Fernando Grande-Marlaska har understreket at reduksjon av irregulær migrasjon krever at man tar tak i den før migrantene drar. Han anså et tettere samarbeid med Mauritania og andre afrikanske nasjoner som en nøkkelfaktor bak nedgangen i antall passasjerer i Atlanterhavet. «Vi kan bare redusere irregulær migrasjon ved å etablere omfattende allianser basert på tillit og gjensidig nytte», sa han på et EU-migrasjonsmøte i november på Malta.
Frontex, EUs grensebyrå, pekte også på strengere forebyggende tiltak i avreiselandene – spesielt Mauritania – som en viktig faktor i nedgangen. I 2024 gikk Mauritania med på å begrense farlige sjøkryssinger i bytte mot 210 millioner euro i EU-støtte.
Menneskerettighetsgrupper advarer imidlertid om at slike avtaler medfører alvorlige risikoer. I august anklaget Human Rights Watch mauretanske myndigheter for utbredt misbruk av migranter, inkludert voldtekt, tortur og utpressing, og bemerket at disse bruddene intensiverte seg etter EU-avtalen. Mauritania har benektet anklagene.
