Unidos por la Costa minnet oss denne uken på Facebook-siden sin om at reklametavler er forbudt på riksveier som N-332 – selv når de bare er synlige fra motorveier eller firefeltsveier.
Dette er ikke veiledning eller råd. Her i Spania er det loven.
I henhold til Spanias veilov (lov 37/2015) er veikantreklame forbudt for å forhindre at sjåføren distraheres og redusere risikoen for ulykker. Trafikksikkerhet, var lovgiverne tydelige på, kommer først.
Likevel kan alle som kjører langs kysten se at loven rutinemessig blir ignorert.
Overdimensjonerte reklameplakater ruver over veier og boligområder, mange av dem godt synlige fra høyhastighetsruter. Rustende metallrammer, avskallende paneler og blendende flomlys har blitt et kjent – og uvelkomment – trekk ved landskapet.
Lokale råd kan ikke påberope seg manglende myndighet. De har fullmakt til å regulere, begrense eller fullstendig forby slike installasjoner der riksveier går gjennom byområder. Hvis de velger å ikke handle, er det ikke fordi de har hendene bundet, men fordi de mangler politisk vilje til å gjøre det.
Hvorfor? Fordi tillatelser til reklameplakater genererer inntekter.
Og mens pengene strømmer inn, blir beboerne overlatt til å bo ved siden av korroderte stålkonstruksjoner, ofte i dårlig forfatning og opplyst døgnet rundt. Få huseiere ville frivillig velge å bo ved siden av en permanent opplyst reklametavle – men det er nettopp dette mange er tvunget til å akseptere.
Når konstruksjoner blir skadet eller kollapser, er forklaringen alltid den samme: sterk vind, dårlig vær, uforutsette omstendigheter. Men disse unnskyldningene klinger hult. Reklamekonstruksjoner er ment å være utformet, sertifisert og vedlikeholdt for å tåle normale værforhold. Tekniske inspeksjoner før lisenser utstedes er ikke valgfritt tillegg – de er et lovkrav.
Den ubehagelige sannheten er denne: uaktsomhet, ettergivenhet og mangel på tilsyn har latt problemet spre seg.
Den visuelle forurensningen og potensielle faren som disse reklameplakatene utgjør, er ikke en tilfeldighet eller en naturkatastrofe. Det er et direkte resultat av administrative beslutninger – eller manglende evne til å ta dem.
Kysten fortjener bedre enn en silhuett av rustent jern og påtrengende reklame. Den fortjener trygghet, respekt for miljøet og offentlige myndigheter som er villige til å håndheve loven i stedet for å tjene på å ignorere den.
credit: USA per Costa
