BETAL MER, FÅ MINDRE — Orihuelas store suksess
Ikke noe annet helsesenter før minst 2029.
La det synke inn.
Etter årevis med løfter, studier, kunngjøringer, pressemeldinger og politiske taler, får innbyggerne i Orihuela Costa nå beskjed om at meningsfull fremgang fortsatt er år unna.
Burde noen virkelig bli overrasket?
Dette er tross alt den samme kommunen der innbyggerne har ventet i nesten tjue år på en gangbro.
Den samme kommunen der Ramón de Campoamor samfunnshus forblir stengt, mens innbyggerne fortsetter å spørre når det vil åpne igjen.
Den samme kommunen sliter med en akutt mangel på søppelkasser til tross for årevis med klager.
Den samme kommunen diskuterer fortsatt prosjekter som burde vært ferdigstilt for mange år siden.
Den samme kommunen der innbyggerne gjentatte ganger hører om planer, strategier, forpliktelser og fremtidige investeringer, samtidig som de ser hverdagstjenestene rundt dem stadig forringes.
Orihuela har blitt et sted som flyter over av ord, men som er desperat mangelfulle når det gjelder å levere.
Kunngjøringer er enkle.
Pressekonferanser er enkle.
Løfter er enkle.
Resultatene er vanskeligere.
Og det er der påfølgende administrasjoner gjentatte ganger har sviktet.
Tragedien er at ingenting av dette er nytt.
Beboerne klager.
Politikerne lover.
Frister glipper.
Prosjekter stopper opp.
Unnskyldninger dukker opp.
Ingenting endrer seg.
Så, akkurat idet frustrasjonen når kokepunktet, kommer et nytt valg.
Og på en eller annen måte begynner syklusen på nytt.
Klager som fylte sosiale medier i fire år forsvinner plutselig.
Innbyggere som har kritisert forsinkelser, forsømmelse, forringet infrastruktur og brutte løfter i årevis, overbeviser seg selv om at denne gangen vil bli annerledes.
Sinnet falmer.
Minnene blir uklare.
Stemmesedlene er merket.
Og de samme politiske maskinene får et nytt mandat.
Et mandat som ikke er opptjent gjennom levering.
Et mandat opptjent gjennom vane.
Så starter syklusen på nytt.
Flere løfter.
Flere studier.
Flere konsultasjoner.
Flere forsinkelser.
Mer skuffelse.
Det har blitt den politiske ekvivalenten til et hamsterhjul.
Alle beveger seg.
Ingen kommer noen vei.
Det mest bemerkelsesverdige er ikke at politikerne fortsetter å komme med løfter.
Politikere vil alltid komme med løfter.
Det bemerkelsesverdige er at innbyggerne fortsetter å belønne fiasko.
På et tidspunkt ligger ikke ansvaret bare hos de som styrer, men også hos de som gjentatte ganger aksepterer å bli styrt på nøyaktig samme måte.
Fordi det kommer et øyeblikk hvor forsømmelse ikke lenger er tilfeldig.
Det blir forutsigbart.
Og når noe blir forutsigbart, blir det et valg.
Realiteten Orihuela Costa står overfor i dag er smertelig enkel.
Beboerne betaler mer.
Skattene øker.
Avgiftene øker.
Forventningene øker.
Likevel klarer ikke tjenestene å holde tritt.
Infrastrukturen henger etter.
Helsevesenet er fortsatt utilstrekkelig.
Fellesskapene forblir stengt.
Grunnleggende vedlikehold er fortsatt inkonsekvent.
Og store prosjekter forblir fanget i endeløs administrativ limbo.
Derav det uoffisielle kommunale mottoet:
LØS PLUSS, MINUS GODTA.
Betal mer. Få mindre.
En frase ment som satire, men som i økende grad høres ut som en nøyaktig beskrivelse av dagliglivet.
Den største suksessen til Orihuela-politikken er kanskje ikke å levere prosjekter.
Det kan hende det er lurt å overbevise folk, valg etter valg, om at resultatene er rett rundt hjørnet.
Det andre helsesenteret.
Gangbroen.
Borgersenteret.
Gjenvinningsanleggene.
Oppgraderingene av infrastrukturen.
De lenge lovede forbedringene.
Kommer alltid.
Kommer aldri.
Og inntil innbyggerne begynner å kreve resultater i stedet for retorikk, ansvarlighet i stedet for unnskyldninger og levering i stedet for løfter, vil hjulet fortsette å snurre.
Rundt og rundt.
Valg etter valg.
Løfte etter løfte.
År etter år.
Betal mer.
Få mindre.
Orihuelas store suksess.
